Bokmålsordboka
oppbrudd, oppbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et oppbrott | oppbrottet | oppbrott | oppbrottaoppbrottene |
| et oppbrudd | oppbruddet | oppbrudd | oppbruddaoppbruddene |
Opphav
norrønt uppbrotBetydning og bruk
- det å (forberede seg på å) bryte opp (2)
Eksempel
- det var tegn til oppbrudd
- i overført betydning: det å forlate en posisjon
Eksempel
- oppbrudd fra vedtatte normer og verdier