Bokmålsordboka
omvurdere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å omvurdere | omvurderer | omvurderte | har omvurdert | omvurder! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
omvurdert + substantiv | omvurdert + substantiv | den/det omvurderte + substantiv | omvurderte + substantiv | omvurderende |
Betydning og bruk
ta opp til ny vurdering;
vurdere på nytt
Eksempel
- han måtte omvurdere sitt forhold til partiet