Bokmålsordboka
ompotte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ompotte | ompotter | ompotta | har ompotta | ompott! |
| ompottet | har ompottet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ompotta + substantiv | ompotta + substantiv | den/det ompotta + substantiv | ompotta + substantiv | ompottende |
| ompottet + substantiv | ompottet + substantiv | den/det ompottede + substantiv | ompottede + substantiv | |
| den/det ompottete + substantiv | ompottete + substantiv | |||
Betydning og bruk
plante om fra én potte til en annen