Bokmålsordboka
omflakking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en omflakking | omflakkingen | omflakkinger | omflakkingene |
hunkjønn | ei/en omflakking | omflakkinga |
Betydning og bruk
det å stadig være på farten;
jamfør flakke (1)
Eksempel
- det ble mye flytting og omflakking