Bokmålsordboka
ombestemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ombestemme | ombestemmer | ombestemte | har ombestemt | ombestem! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ombestemt + substantiv | ombestemt + substantiv | den/det ombestemte + substantiv | ombestemte + substantiv | ombestemmende |
Faste uttrykk
- ombestemme segskifte mening
- han ville gå hjem, men ombestemte seg