Bokmålsordboka
observatør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en observatør | observatøren | observatører | observatørene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- person som holder utkikk
Eksempel
- observatøren i en båt
- utsending som er til stede ved forhandlinger uten å ta del i dem
Eksempel
- politiske observatører i London melder at …