Bokmålsordboka
nøyte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nøyte | nøyter | nøytte | har nøytt | nøyt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
nøytt + substantiv | nøytt + substantiv | den/det nøytte + substantiv | nøytte + substantiv | nøytende |
Opphav
norrønt neyta ‘bruke, nyte’, opprinnelig kausativ til nyteFaste uttrykk
- nøyte segskynde seg, henge i