Bokmålsordboka
nødsaget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nødsaget | nødsaget | nødsagede | nødsagede |
| nødsagete | nødsagete | ||
Opphav
fra lavtysk; av foreldet nødsage, av gammel dansk nødsag ‘nødvendighet’Betydning og bruk
nødt til;
tvunget til
Eksempel
- se seg nødsaget til å gjøre noe