Bokmålsordboka
nydyrke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nydyrke | nydyrker | nydyrka | har nydyrka | nydyrk! |
| nydyrket | har nydyrket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nydyrka + substantiv | nydyrka + substantiv | den/det nydyrka + substantiv | nydyrka + substantiv | nydyrkende |
| nydyrket + substantiv | nydyrket + substantiv | den/det nydyrkede + substantiv | nydyrkede + substantiv | |
| den/det nydyrkete + substantiv | nydyrkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
rydde (2) og dyrke opp tidligere udyrket jord til åker, eng eller lignende
Eksempel
- arealene skal nydyrkes