Bokmålsordboka
novise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en novise | novisen | noviser | novisene |
hunkjønn | ei/en novise | novisa |
Opphav
fra fransk; av latin novicius ‘ny, ung’Betydning og bruk
- kvinne som gjennomgår en prøvetid før avleggelsen av klosterløftet