Bokmålsordboka
abnormitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en abnormitet | abnormiteten | abnormiteter | abnormitetene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en abnormitet | abnormiteten | abnormiteter | abnormitetene |