Bokmålsordboka
nimbus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nimbus | nimbusen | nimbuser | nimbusene |
Opphav
fra latin ‘sky’Betydning og bruk
- strålende ære;berømmelse
Eksempel
- skaffe seg en nimbus;
- omgi seg med en nimbus av vellykkethet