Bokmålsordboka
nedprioritere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedprioritere | nedprioriterer | nedprioriterte | har nedprioritert | nedprioriter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedprioritert + substantiv | nedprioritert + substantiv | den/det nedprioriterte + substantiv | nedprioriterte + substantiv | nedprioriterende |
Betydning og bruk
gi lavere prioritet
Eksempel
- nedprioritere noen oppgaver;
- forskningen er nedprioritert de siste årene