Bokmålsordboka
nedkjempe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nedkjempe | nedkjemper | nedkjempa | har nedkjempa | nedkjemp! |
nedkjempet | har nedkjempet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
nedkjempa + substantiv | nedkjempa + substantiv | den/det nedkjempa + substantiv | nedkjempa + substantiv | nedkjempende |
nedkjempet + substantiv | nedkjempet + substantiv | den/det nedkjempede + substantiv | nedkjempede + substantiv | |
den/det nedkjempete + substantiv | nedkjempete + substantiv |
Betydning og bruk
overvinne med målrettet innsats
Eksempel
- nedkjempe all motstand;
- hun nedkjempet alle sine motstandere