Bokmålsordboka
nedbryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedbryte | nedbryter | nedbrøtnedbrøyt | har nedbrutt | nedbryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedbrutt + substantiv | nedbrutt + substantiv | den/det nedbrutte + substantiv | nedbrutte + substantiv | nedbrytende |
Betydning og bruk
- bryte ned, omdanne kjemisk
Eksempel
- vaskemidler som ikke nedbrytes i naturen
- skade, ødelegge
Eksempel
- kunstgjødsel nedbryter jordsmonnet