Bokmålsordboka
navle 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en navle | navlen | navler | navlene |
Opphav
norrønt nafli; beslektet med navBetydning og bruk
ringformet, inntrukket arr etter navlestrengen på bukveggen
Faste uttrykk
- stirre på sin egen navlevære selvopptatt
- verdens navleviktig og sentralt sted
- han tror hjembygda er verdens navle