Bokmålsordboka
nat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nat | naten | nater | natene |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘søm, sammenføyning’; beslektet med nålBetydning og bruk
- fuge mellom plankene i et dekk eller en skipsside
Eksempel
- båten var gissen i natene
- søm over et seil