Bokmålsordboka
nask
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nask | naskt | naske | naske |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| naskere | naskest | naskeste |
Opphav
beslektet med naten ‘rask, pågående’Betydning og bruk
- rask, kjapp, pågående, grådig
Eksempel
- fisken var nask etter agnet;
- hun er nask til å lære
- hard, tøff, bitende
Eksempel
- en nask vinter