Bokmålsordboka
nasareer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nasareer | nasareeren | nasareere | nasareerne |
Opphav
etter navnet på byen Nasaret i det nåværende IsraelBetydning og bruk
person fra Nasaret, særlig om Jesus eller om de første kristne