Bokmålsordboka
myrra
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en myrra | myrraen | myrraer | myrraene |
Opphav
fra latin, av gresk myrrha; av arabisk murr ‘bitter’Betydning og bruk
stivnet saft fra barken på visse tropiske trær, blant annet brukt til balsamering og røkelse
Eksempel
- gull, røkelse og myrra