Bokmålsordboka
myklande, mjuklande
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mjuklande | mjuklander | mjuklanda | har mjuklanda | mjukland! |
| mjuklandet | har mjuklandet | |||
| å myklande | myklander | myklanda | har myklanda | mykland! |
| myklandet | har myklandet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mjuklanda + substantiv | mjuklanda + substantiv | den/det mjuklanda + substantiv | mjuklanda + substantiv | mjuklandende |
| mjuklandet + substantiv | mjuklandet + substantiv | den/det mjuklandede + substantiv | mjuklandede + substantiv | |
| den/det mjuklandete + substantiv | mjuklandete + substantiv | |||
| myklanda + substantiv | myklanda + substantiv | den/det myklanda + substantiv | myklanda + substantiv | myklandende |
| myklandet + substantiv | myklandet + substantiv | den/det myklandede + substantiv | myklandede + substantiv | |
| den/det myklandete + substantiv | myklandete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lande lett og uten skade;
til forskjell fra krasjlande
Eksempel
- planen er at raketten skal myklande