Bokmålsordboka
mussere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mussere | musserer | musserte | har mussert | musser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mussert + substantiv | mussert + substantiv | den/det musserte + substantiv | musserte + substantiv | musserende |
Opphav
fra fransk , av mousse ‘skum’Betydning og bruk
om vin og mineralvann: gi fra seg bobler av karbondioksid;
skumme, bruse, sprudle
- brukt som adjektiv:
- musserende vin