Bokmålsordboka
musselin
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en musselin | musselinen | musseliner | musselinene |
| intetkjønn | et musselin | musselinet | musselin | musselinamusselinene |
Opphav
av fransk mousseline; etter navnet på byen Mosul i IrakBetydning og bruk
mykt, tynt tøy i toskaftsbinding, ofte av bomull eller lin