Bokmålsordboka
musisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å musisere | musiserer | musiserte | har musisert | musiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| musisert + substantiv | musisert + substantiv | den/det musiserte + substantiv | musiserte + substantiv | musiserende |
Opphav
fra tysk og fransk; jamfør musikkBetydning og bruk
framføre musikk (særlig privat);
synge og spille
Eksempel
- hun liker både å lytte til musikk og musisere selv
- brukt som adjektiv:
- musiserende studenter