Bokmålsordboka
musikant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en musikant | musikanten | musikanter | musikantene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som spiller et instrument
- som etterledd i ord som
- gatemusikant