Bokmålsordboka
mulne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mulne | mulner | mulna | har mulna | muln!mulne! |
| mulnet | har mulnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mulna + substantiv | mulna + substantiv | den/det mulna + substantiv | mulna + substantiv | mulnende |
| mulnet + substantiv | mulnet + substantiv | den/det mulnede + substantiv | mulnede + substantiv | |
| den/det mulnete + substantiv | mulnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli overskyet, skumre