Bokmålsordboka
mulkte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mulkte | mulkter | mulkta | har mulkta | mulkt! |
| mulktet | har mulktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mulkta + substantiv | mulkta + substantiv | den/det mulkta + substantiv | mulkta + substantiv | mulktende |
| mulktet + substantiv | mulktet + substantiv | den/det mulktede + substantiv | mulktede + substantiv | |
| den/det mulktete + substantiv | mulktete + substantiv | |||