Bokmålsordboka
avvei, avveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avveg | avvegen | avveger | avvegene |
| en avvei | avveien | avveier | avveiene |
Betydning og bruk
vei som fører bort fra hovedveien eller den rette veien
Faste uttrykk
- på avveierpå feil sted;
på feil vei når det gjelder moral eller livsførsel- saueflokken kan komme på avveier;
- bagasjen er kommet på avveier;
- hun er kommet på avveier;
- føre noen på avveier