Bokmålsordboka
motstandskraft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en motstandskraft | motstandskraften | motstandskrefter | motstandskreftene |
hunkjønn | ei/en motstandskraft | motstandskrafta |
Betydning og bruk
styrke og evne til å gjøre motstand
Eksempel
- ha svekket motstandskraft;
- fysisk og psykisk motstandskraft