Bokmålsordboka
motstandsbevegelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en motstandsbevegelse | motstandsbevegelsen | motstandsbevegelser | motstandsbevegelsene |
Betydning og bruk
bevegelse (3) som yter motstand mot et regime, særlig mot en okkupasjonsmakt eller et diktatur;
jamfør hjemmefront
Eksempel
- norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig