Bokmålsordboka
monoman 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monoman | monomanen | monomaner | monomanene |
Opphav
jamfør monoman (2Betydning og bruk
person som lider av monomani
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monoman | monomanen | monomaner | monomanene |