Bokmålsordboka
avstraffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avstraffe | avstraffer | avstraffa | har avstraffa | avstraff! |
| avstraffet | har avstraffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avstraffa + substantiv | avstraffa + substantiv | den/det avstraffa + substantiv | avstraffa + substantiv | avstraffende |
| avstraffet + substantiv | avstraffet + substantiv | den/det avstraffede + substantiv | avstraffede + substantiv | |
| den/det avstraffete + substantiv | avstraffete + substantiv | |||
Betydning og bruk
straffe (2, 1) (særlig om umiddelbar fysisk straff)