Bokmålsordboka
misvokster
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en misvokster | misvoksteren | misvokstere | misvoksterne |
| misvokstremisvokstrer | misvokstrene | ||
Opphav
av mis-Betydning og bruk
- vanskapt plante;