Bokmålsordboka
misligholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å misligholde | misligholder | misligholdt | har misligholdt | mislighold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| misligholdt + substantiv | misligholdt + substantiv | den/det misligholdte + substantiv | misligholdte + substantiv | misligholdende |
Opphav
av misligBetydning og bruk
ikke holde;
ikke oppfylle;
bryte
Eksempel
- misligholde en kontrakt