Bokmålsordboka
mirakeldoktor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mirakeldoktor | mirakeldoktoren | mirakeldoktorer | mirakeldoktorene |
Betydning og bruk
person som en tror kan gjøre folk friske på uforklarlig vis