Bokmålsordboka
minstemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minstemann | minstemannen | minstemenn | minstemennene |
Betydning og bruk
minste eller yngste gutt i en gruppe
Eksempel
- Per var alltid minstemann i klassen