Bokmålsordboka
avsperre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsperre | avsperrer | avsperra | har avsperra | avsperr! |
| avsperret | har avsperret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avsperra + substantiv | avsperra + substantiv | den/det avsperra + substantiv | avsperra + substantiv | avsperrende |
| avsperret + substantiv | avsperret + substantiv | den/det avsperrede + substantiv | avsperrede + substantiv | |
| den/det avsperrete + substantiv | avsperrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sperre (2, 1) av, sperre adgangen til
Eksempel
- avsperre et område