Artikkelside

Bokmålsordboka

mimre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å mimremimrermimrahar mimramimr!mimre!
mimrethar mimret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
mimra + substantivmimra + substantivden/det mimra + substantivmimra + substantivmimrende
mimret + substantivmimret + substantivden/det mimrede + substantivmimrede + substantiv
den/det mimrete + substantivmimrete + substantiv

Opphav

jamfør islandsk mimpra ‘bevege seg urolig’ og mumse

Betydning og bruk

  1. bevege leppene uvilkårlig og raskt uten lyd;
    skjelve omkring munnen;
  2. minnes gamle dager