Bokmålsordboka
avspalte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avspalte | avspalter | avspalta | har avspalta | avspalt! |
| avspaltet | har avspaltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avspalta + substantiv | avspalta + substantiv | den/det avspalta + substantiv | avspalta + substantiv | avspaltende |
| avspaltet + substantiv | avspaltet + substantiv | den/det avspaltede + substantiv | avspaltede + substantiv | |
| den/det avspaltete + substantiv | avspaltete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skille fra seg
Eksempel
- oksidet avspalter oksygen