Bokmålsordboka
avsone
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsone | avsoner | avsona | har avsona | avson! |
| avsonet | har avsonet | |||
| avsonte | har avsont |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avsona + substantiv | avsona + substantiv | den/det avsona + substantiv | avsona + substantiv | avsonende |
| avsonet + substantiv | avsonet + substantiv | den/det avsonede + substantiv | avsonede + substantiv | |
| den/det avsonete + substantiv | avsonete + substantiv | |||
| avsont + substantiv | avsont + substantiv | den/det avsonte + substantiv | avsonte + substantiv | |
Betydning og bruk
gjennomføre en fengselsstraff;
Eksempel
- avsone fengselsstraffen