Bokmålsordboka
migrene
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en migrene | migrenen | migrener | migrenene |
Opphav
fra fransk; av gresk hemikrania, av hemi- ‘halv’ og kranion ‘kranium’Betydning og bruk
akutt anfall av pulserende hodepine, ofte i bare den ene halvdelen av hodet
Eksempel
- lide av migrene