Bokmålsordboka
meslinger
substantiv hankjønn
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| meslinger | meslingene |
Opphav
diminutiv av eldre dansk masel ‘meslinger’; av gammelhøytysk masala ‘rød svulst’Betydning og bruk
smittsom (barne)sykdom, kregde
Eksempel
- det går meslinger;
- få meslingene