Bokmålsordboka
meskalin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meskalin | meskalinen | meskaliner | meskalinene |
Opphav
nydanning gjennom spansk mezcal, fra nahuatlBetydning og bruk
narkotisk stoff som fins i visse kaktusarter og som gir hallusinasjoner