Bokmålsordboka
mesallianse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mesallianse | mesalliansen | mesallianser | mesalliansene |
Uttale
mesˊsaliangse; mesalianˊgseOpphav
av fransk mes-; trolig beslektet med mis-Betydning og bruk
ekteskap med en som står sosialt lavere enn en selv