Bokmålsordboka
merking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en merking | merkingen | merkinger | merkingene |
| hunkjønn | ei/en merking | merkinga | ||
Betydning og bruk
- det å merke (2, 1)
Eksempel
- merking av varer;
- klage over dårlig merking
- som etterledd i ord som
- oppmerking
- noe som brukes til å merke noe
- som etterledd i ord som
- utmerking