Bokmålsordboka
avskilte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avskilte | avskilter | avskilta | har avskilta | avskilt! |
| avskiltet | har avskiltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avskilta + substantiv | avskilta + substantiv | den/det avskilta + substantiv | avskilta + substantiv | avskiltende |
| avskiltet + substantiv | avskiltet + substantiv | den/det avskiltede + substantiv | avskiltede + substantiv | |
| den/det avskiltete + substantiv | avskiltete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- fjerne skilt (1) på en bil
Eksempel
- politiet avskiltet bilen på grunn av alle manglene
- i overført betydning: frata autorisasjon eller stilling;sette på sidelinja
Eksempel
- en avskiltet lege