Bokmålsordboka
mele, mjøle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mele | meler | mela | har mela | mel! |
melet | har melet | |||
melte | har melt | |||
å mjøle | mjøler | mjøla | har mjøla | mjøl! |
mjølet | har mjølet | |||
mjølte | har mjølt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mela + substantiv | mela + substantiv | den/det mela + substantiv | mela + substantiv | melende |
melet + substantiv | melet + substantiv | den/det melede + substantiv | melede + substantiv | |
den/det melete + substantiv | melete + substantiv | |||
melt + substantiv | melt + substantiv | den/det melte + substantiv | melte + substantiv | |
mjøla + substantiv | mjøla + substantiv | den/det mjøla + substantiv | mjøla + substantiv | mjølende |
mjølet + substantiv | mjølet + substantiv | den/det mjølede + substantiv | mjølede + substantiv | |
den/det mjølete + substantiv | mjølete + substantiv | |||
mjølt + substantiv | mjølt + substantiv | den/det mjølte + substantiv | mjølte + substantiv |
Opphav
av mel (2Betydning og bruk
strø mel på
Faste uttrykk
- mele sin egen kakesørge for fordeler til seg selv