Bokmålsordboka
medaljong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en medaljong | medaljongen | medaljonger | medaljongene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk , opprinnelig ‘stor medalje’Betydning og bruk
- rund eller oval kapsel med et miniatyrportrett eller annet minne i et halskjede
- relieff eller lignende i rund eller oval ramme på møbler, vegger og lignende
- lite, rundt, stekt kjøttstykke
Eksempel
- en medaljong av svin