Bokmålsordboka
mauritier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mauritier | mauritieren | mauritiere | mauritierne |
Uttale
mæuriˊtsierBetydning og bruk
person fra Mauritius, stat i Indiahavet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mauritier | mauritieren | mauritiere | mauritierne |