Bokmålsordboka
matvett
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et matvett | matvettet | matvett | matvettamatvettene |
Betydning og bruk
evne til å holde seg frampå der det er mat å få;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et matvett | matvettet | matvett | matvettamatvettene |